Den er skrevet av Monika P Norheim, som var leder for et etterutdanningskurs for hestepraktiserende veterinærer om fôring av hest på det aktulle tidspunktet.
Vinteren er høysesong for kolikk. Hva kommer det av? Svaret er ofte så enkelt som for lite av noe så naturlig som vann!
Bekjemp forstoppelsen
Det er ulike årsaker til forstoppelse hos hest. I mange tilfeller kan det forebygges med korrekt tannhelsekontroll (tannrasping utført av veterinær) ofte nok. Optimal bekjempelse av innvollsorm og tilstrekkelig med grovfôr av god kvalitet er det også viktig å huske på.
En skal alltid unngå brå fôrskifter. Hvis man skal bytte fôr, bør man bruke mange dager på en gradvis tilvenning til det nye fôret. Noen hevder det kan være en fordel å gi et ekstra tilskudd av de viktige tarmbakteriene som kalles laktobasiller, men det er usikkert om dette har effekt på den viktige stortarmsfloraen.
Bøtte bedre enn drikkekar
Hesten består av 65 prosent vann. Det betyr at en hest på 550 kilo inneholder mer enn 350 liter vann. Hesten trenger 30-35 ml vann per kg kroppsvekt for vedlikehold. Det betyr at en hest på 550 kg trenger 17-20 liter vann i døgnet, bare til vedlikehold. Ved trening (svetting), diing og andre tilstander der behovet er øket, trenger hesten mer vann.
De fleste undersøkelser viser at hester oftest drikker mer dersom de har tilgang på vann fra bøtte. Hester er i utgangspunktet utålmodige fluktdyr. De er skapt for å plassere mulen i en vannkilde, drikke raskt og mye, for så å forlate vannkilden. Dersom drikkekaret har for lavt trykk vil mange hester drikke for lite. Drikkekaret bør ideelt sett gi ti liter vann per minutt.
En enkel måte å se om det er tilstrekkelig trykk i karet, er å fylle opp drikkekaret for hånd. Hold en stor tom bøtte med et ti liters merke under karet. Hold flottøren nede i ett minutt og mål hvor mye vann som kommer i bøtta. Dersom det er mindre enn ti liter per minutt, må man anta at hesten bør ha tilgang på vann fra bøtte i tillegg.
Mat øker vannbehovet
Dersom man fôrer hester ute, er det viktig å sørge for at de har fri tilgang til vann også der. Ved fôring av 1 kg høy vil en 500 kg tung hest tygge 3500 ganger og dermed produsere opptil ti-tolv liter spytt!
Spyttet har to funksjoner. Delvis skal det bløte opp fôret, slik at det lettere glir ned gjennom spiserøret, delvis skal det være med og regulere fordøyelsen. Dersom hestene ikke har tilgang på vann, kan spyttproduksjonen bli nedsatt. Dermed øker risikoen for kolikk. Hester bør ha fri tilgang til rent vann bestandig.
Sterkt og grovt
Hvis hesten fôres med store mengder kraftfôr, og samtidig litt for lite grovfôr, vil spyttproduksjonen bli lav. Hestens magesekk er liten, og en bør derfor aldri gi mer enn to kg kraftfôr per måltid.
Man kan øke spyttproduksjonen, og derved bedre fordøyelsen generelt ved å tilsette snittet lucernehøy eller annet fiberholdig fôr sammen med kraftfôret. Da økes tyggetiden og dermed også spyttproduksjonen. En hest på ca 500 kg skal spise minst fem-seks kg tørt høy eller sju kg grasballer med tørrstoffinnhold på 72 prosent.
Salt er viktig
Fri tilgang på en saltslikkestein er godt nok for hester som ikke er i trening. Hester i hard trening, eller som oppholder seg i særlig varme strøk, bør gis tilskudd av salt (bordsalt), men også andre viktige elektrolytter som kalium, kalsium og magnesium. Ellers er saltbehov og elektrolyttbehov som ved andre næringsstoffer avhengig av hestens bruk og utetemperaturen. Anbefalt mengde salt ved siden av en balansert fôring er ifølge dyrlege Nanna Luthersson 50 gram per dag til en hest i «lett arbeid».
Kiloene renner
I forbindelse med transport ser en ofte dehydrering (uttørking) av hestene. Årsakene er mange, men ved stress vet en at hester har et nedsatt vannopptak.
I tillegg ser en økt svetteproduksjon. Noen ganger har vannet en annen smak enn hestene er vant til, og tilgangen på vann er ofte for dårlig. En kan regne at under gode forhold vil en hest ha ca to kg vekttap per time under transport – under dårlige forhold ca fire kg vekttap.
Pauser etter transport er viktig for gode prestasjoner! Som en informativ sammenligning illustrerte Luthersson det slik: tolv timers transport = samme energiforbruk som tolv timers skrittarbeid.
Som et viktig apropos til transport har jeg til slutt lyst til å sitere hennes oversikt over behov for pauser etter transport. Altfor ofte ser en gode hester transporteres langt for å starte i storløp uten at de har fått tilstrekkelig med hvile før start.
• 24 timers pause etter seks timers kjøring
• 48 timers pause etter tolv timers kjøring
• 72 timers pause etter fjorten timers kjøring
• Minst en halv dags pause for hver time med flytransport
• Sju dagers pause etter ti timers flytransport
Tabellen er ment som en rettledning og bør brukes med fornuft. Enkelte hester tåler transport bedre enn andre, og mange faktorer vil kunne påvirke behovet for pauser og hvile.
Økt behov for vann
En må ikke glemme at det er mange tilstander som gjør at hesten får et økt behov for vann. Syke hester og hester med føll ved foten har alltid økt
behov for vann. Og alle hester har økt behov når det er varmt i været.
Det er vanskelig å få en hest til å drikke nok. Det enkleste rådet er å la dem ha fri tilgang på rent vann på en slik måte at de drikker nok. Enkelte hester vil øke vannopptaket dersom de blir tilbudt melassevann i tillegg til det vanlige vannet. Å vanne grovfôret kan også hos noen øke vannopptaket.
Kilde: «Den Store Foderbog» av dyrlege Nanna Luthersson (ISBN 87-990379-0-4) og forelesninger på HVFs høstkurs 2004.